Den rolige landsbyen Wiech am Randen, i Tengen kommune, er atskilt fra metropolen São Leopoldo i Sør-Brasil med mer enn 230 000 innbyggere og nesten 10 500 kilometer. Og likevel har de to stedene viktige likheter hver eneste dag: Begge er en del av STIHL-konsernet og er uunnværlige som en del av produksjonsnettverket. Uansett hvor stort eller lite det aktuelle anlegget er.
Tengen. Et lite sted som utstråler hygge og ro. Kommunen grenser til Sveits i øst, sør og vest. Her har du vidstrakt utsikt over åser, enger og skoger. På veldig klare dager kan du til og med se Bodensjøen i horisonten. Tengen er et kursted med ren luft - ideelt for dyp pusting. De som vokser opp her, drar sjelden herfra.
Roland Restle er godt forankret i regionen. Nå har han også funnet et profesjonelt hjem her i STIHLs fabrikk 3, som har ligget i Wiechs am Randen, en bydel i Tengen, siden 1960. Faren og bestefaren jobbet med sag, så han ble først snekker. Han har vært i STIHL siden 2011, og byttet ut sag- og trebearbeidingsfaget med en stilling som anleggsoperatør. Hans favorittstasjon er laserskjæreren for børsteknivene. "Jobben er variert og utfordrende." Men det han liker best, er nærheten på det minste stedet i STIHL-konsernet. Et familiært bånd er egentlig en selvfølge for de 67 fabrikkansatte. "Her er ingen bare et nummer, alt er veldig personlig, direkte og stort sett ubyråkratisk", sier 36-åringen og smiler.
Jaiane dos Santos Burkner kan fortsatt huske sin første dag hos STIHL: "Alle hilste på meg, til og med klemte meg. Først trodde jeg at noen hadde dødd." Men så gikk det opp for henne at dette var et felles morgenritual der de ønsket hverandre en god start på dagen. Jaiane dos Santos Burkners hjem ligger mer enn 10 000 kilometer unna Roland Restles hjem. Men hun har kort vei til jobben - for nå bor hun i umiddelbar nærhet av STIHL-fabrikken i São Leopoldo, en stor by i hovedstadsområdet Porto Alegre. Hun forlot hjembyen for å begynne i jobben i plastproduksjonen. Hun har aldri angret på det: "Min opprinnelig tidsbegrensede stilling har nå blitt til ti år." Hun har allerede smittet sine to sønner med entusiasme for STIHL - begge vil absolutt jobbe for det globale selskapet med schwabiske røtter.
For 60 år siden førte en følelsesmessig forbindelse til nedleggelsen av grunnsteinen for STIHL i Wiechs am Randen. Den lokale presten hadde et møte med Andreas Stihl, og han fortalte om sin bekymring for den økende arbeidsledigheten og utsikten til fraflytting fra landsbygda. Andreas Stihl følte en dyp tilknytning til farens fødested, og han bestemte seg for å hjelpe. Det første produksjonsanlegget utenfor hovedkontoret i Waiblingen ble bygget i sentrum av kommunen, med seks ansatte. Brasil fulgte 13 år senere, men var også først ute: STIHLs første produksjon i utlandet. Til å begynne med ble det bare produsert rundt 500 maskiner hvert år i byen, som regnes som "de tyske emigrantenes vugge". I dag gjør ekspertisen innen magnesiumstøping, plast, veivaksel- og stangproduksjon selskapet til en uunnværlig del av STIHL-konsernet, spesielt på grunn av sylinderproduksjonen. Sylindere "made in Brazil" dekker mer enn 90 % av etterspørselen i hele konsernet.
Dette er noe Gilmar Rodrigues Palagem er stolt av. Han sendte inn jobbsøknader måned etter måned for endelig selv å bli en del av denne suksesshistorien. Han begynte i 2004 og har vært her siden. I dag jobber han i sylinderstøperiet, har utdannet seg til finmekaniker og studerer for tiden på deltid for å bli produksjonsleder: "Målet mitt er å tilegne meg mye kunnskap for å være rustet for fremtidige muligheter i selskapet. Jeg ønsker å vokse og utvikle meg her." Engasjement lønner seg, noe Felizitas Thiel også vet. 46-åringen har allerede gjort "nesten alle jobber" i løpet av de 15 årene hun har jobbet i Wiechs am Randen, forteller hun. I dag jobber den utdannede trykkmalprodusenten med kvalitetssikring og er leder av bedriftsrådet. Hun har erfart at de gjør ting litt annerledes i Wiechs enn i resten av verden - og det liker hun. Hun har høye tanker om nettstedet sitt: "Vi har gjennomgått en stor utvikling, og vi har gjentatte ganger vist hva vi kan og hvor viktige vi er for hele konsernet." Produksjonen av aluminiumshåndtak med og uten oppvarming samt produksjon av børstekniver er små, fine og viktige differensiatorer for dette nettstedet.
Noen ganger ser Holger Vollmer på seg selv og teamet sitt som et "akademi" i STIHL-konsernet. "Vi monterer og produserer på ett sted. Dette er en stor utfordring for oss alle. Vi er en minifabrikk", sier fabrikksjefen, som ikke legger skjul på hvor godt han trives i denne posisjonen i selskapet. Vollmer er et typisk STIHL-talent av egen avl, og har hatt en rekke ulike oppgaver ved hovedkontoret og i utlandet. I 2013 ble han tilbudt stillingen som fabrikksjef i den lille enklaven på grensen til Sveits. Han er ikke bare sjefen der, men noen ganger også verneombud eller selger av merkevarer. Både da og nå er han sikker på én ting: "En landsby har ingen sammenheng med kompetanse." Med over 90 % maskineffektivitet og mindre enn 3,5 % nedetid er Wiechs langt bedre enn de påkrevde nøkkeltallene. Og med vårt eget makuleringsblad "har vi slått ut en asiatisk konkurrent". Dette gir motivasjon for de kommende årene.
Mens Vollmer ser fremover med mange ideer, ser Luis Carlos de Souza seg allerede litt tilbake. 57-åringen forbereder seg på pensjonisttilværelsen med blandede følelser - det føles "som om det var i går" han begynte i STIHL. Faktisk har lagerarbeideren nå mange år bak seg i arbeidslivet, og 35 av dem har han tilbrakt hos STIHL. På den tiden må Brasil ha følt seg litt som Wiechs gjør: "Vi var et lite team, og alle kjente alle. Det var bare noen få bygninger, og det føltes som en familie." Siden den gang har familien vokst mye - og det samme har hans egen, ettersom de Souza har tre barn. To av dem har allerede fulgt i hans fotspor. Hans store håp er at også den yngste datteren skal bli en ekte STIHL-er. "Uansett hvor stor eller liten STIHL har vært, har selskapet alltid vært tro mot seg selv og sine verdier. Det er en familiebedrift, for mange andre familier."